Søk

Etterlyst i ungdomsarbeidet: voksne! 

Jeg er vokst opp i en menighet som kanskje mer oppleves som en familie enn noe annet. Jeg gikk på trommeundervisning hos en eldre gutt fra kirken, satt barnevakt for noen yngre barn og var på ferie med noen andre familier. Jeg var på familiegrupper annenhver fredag, hvor flere familier møtes sammen til undervisning, mat, lek og samtale, og nå 15 år senere så ber jeg fortsatt på samme måte som jeg lærte da. En kirke hvor familiegudstjeneste ikke lenger er et konsept fordi hver søndag er for familiene. En kirke hvor barna sitter på første rad for de er så spent på hva som skal skje i løpet av den første halvtimen de har sammen før de skal i barnekirken.  

“Og nå 15 år senere så ber jeg fortsatt på samme måte som jeg lærte da” 

Det er mye fint med menigheten jeg vokste opp i, men en fellesnevner er voksne som bruker sin tid på andres barn og ungdommer. Oppveksten min var preget av mange voksne, som påvirket meg på ulike måter, og jeg har satt pris på det! Jeg satt pris på de voksne som var i kafeen på ungdomsmøtet, eller de som var frivillige i tweensarbeidet. Jeg er takknemlig for at pastoren ville være smågruppelederen min, jeg er takknemlig for den voksne ungdomslederen som inviterte guttene hjem for å spille FIFA. Og det er dette som er poenget mitt.  

Jeg er takknemlig for alle de voksne som brukte fritiden sin på meg, og det har påvirket meg, styrket og utviklet troen min, og hvordan jeg ser på kirke i dag. 

Du er ikke for gammel

Et prima eksempel er min kjære bestemor Sigrun Ek på over 80 år, hun stiller opp på hver eneste ungdomskveld for å være i forbønn. Det er helt rått! Da jeg spurte henne om hvordan dette skjedde så var det noe hun hadde hatt i tankene i flere år, men avskreiv dette med en tanke om at hun var blitt for gammel. Så da forespørselen først kom fra ungdommene så hoppet hun på med en gang! Med en tanke om at hvis de vil ha meg der så bidrar jeg mer enn gjerne med det jeg har. Så nå er hun der, hver gang det er Frik Hånes, og betyr noe for ungdommen.  

Eller se på Hamar frikirke, hvor de voksne stiller opp som mentor for de unge. Ikke bare for lederne, men for de som vil ha noen å snakke med! Det er så fint, og en fantastisk måte å lære av hverandre og komme tettere på hverandre i de ulike generasjonene. Eller på studentgudstjenesten i Bergen hvor vi nettopp har fått fem godt voksne fra formiddagsgudstjenesten til å stille i forbønn, og det vi ser er at de stiller gjerne hvis de blir spurt. Det er så verdifullt, og jeg er sikker på at det finnes mange andre tilsvarende historier rundt i kirkene våre. 

«Vi lever i en tid hvor ungdommene ønsker å ha en relasjon til de eldre»

Men kanskje har du tenkt på samme måte som min bestemor, enten at du er for gammel, eller at du ikke er ønsket der, eller at det av andre grunner ikke passer. Men jeg tror vi lever i en tid hvor ungdommene ønsker å ha en relasjon til de eldre, en tid med ungdommer som ønsker å ha noen voksne å prate med som ikke er egne foreldre. En tid hvor du som voksen er ønsket inn i ungdommenes liv. 

Bli med i ungdomsarbeidet

Så nå spør jeg deg. Vil du bli med i ungdomsarbeidet? Ikke avskriv deg selv, ikke vent på å bli spurt, men involver deg! Involver deg som leder i ungdomsarbeidet, eller kafeen. Bli speiderleder, bli med i forbønn, bli mentor! Vær tilgjengelig for ungdommer som vil prate med deg, og være med deg.  

Bli med på å legge til rette for, og disippelgjøre den nye generasjonen som vokser opp! Så til dere voksne, bli med i ungdommenes liv og la oss bringe generasjonene enda tettere sammen!