«Leggetiden kunne ta evigheter og ikke spesielt koselig var det heller»

«Leggetiden kunne ta evigheter og ikke spesielt koselig var det heller»

Ordet «Leggetid» er noe de fleste hjem har et forhold til. Gjerne også med negativ klang. Og med fire barn i alderen 4-11 år, så kunne leggetiden ta evigheter. Og ikke spesielt koselig var det heller. Er det ikke rart at akkurat i det du sier «god natt» og er klar til å synke ned i sofaen etter en lang og travel dag, så kommer en av ungene med tidenes dypeste spørsmål??

Jeg har kjent så mange ganger på̊ dårlig samvittighet etter korte svar, eller avvisning fordi en noen ganger rett og slett ikke orker.

Mannen min er revisor og jobber overtid store deler av vinteren og våren. Jeg måtte komme på noe som kunne lette hverdagen min med leggerutiner på fire unger og fire sengekanter… Effektivisering, tenkte jeg, så jeg kan komme meg litt fortere ned i sofaen, eller til klesvasken… Ja, dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Kveldssamling i sofaen

Så det endte opp med at en etter en gikk på badet og pusset tennene, for så å sitte samlet i sofaen for å ha «samling» i stedet for å lese bok for en og en ved sengekanten. Da får jeg tiden til å gå, og ungene kommer kjapt i seng.

Vi begynte med å lese en andakt fra en andaktsbok fra Jarle Waldemar som handlet om å være lydig. Jeg stilte noen spørsmål etterpå̊, og alle ungene hadde noe de ville si. «Gud lager regler fordi han elsker oss», nesten proklamerte seksåringen. Alle var enige i det. Plutselig var jeg ikke så opptatt av tiden lengre, og det ble en skikkelig fin samtale med ungene om å være lydig både mot Gud og her hjemme.

Tilslutt skulle vi be på den måten at vi sendte et gripekors rundt slik at alle som ville kunne be, en kunne også be inni seg eller bare si «Takk Jesus». Alle ungene ville be! De takket for at de var frelst, og ba for venner i klassen som ikke trodde på Gud.

Jeg kjente at jeg ble så rørt og glad der jeg satt. Jeg oppdaget noe jeg egentlig visste! Ungene mine er åndelige små̊ vesen, som har Jesus i hjertet sitt, som har så mye å komme med fra ham. Jeg følte meg så takknemlig og velsignet. 

Stresset med leggetiden ble byttet ut med verdifull tid sammen med barna, men ikke minst også med Gud.

Jeg brenner for at foreldre skal oppdage den skatten det er å dele liv å tro med sine egne barn.  Vi vet at vi som foreldre har klart størst påvirkning på våre barns liv og valg, også når det gjelder tro. Jesus var tydelig på hvilken plass barnet har. Han sier at de er forbilder for oss voksne. Det ønsker jeg å ta på alvor.

Barna er forbilder

Jeg har et sterkt ønske om at troen min skal være en naturlig del av livet og hverdagen min. Jeg ønsker å leve ærlig både med Gud og mennesker jeg har rundt meg. Både med oppturer og nedturer. Jeg er utrolig glad i å dele liv og tro med barna mine, som VIRKELIG er forbilder i både bønn og ærlig liv.

Jesus sier at vi skal ta i mot Guds rike som et lite barn. Hvordan tar barn i mot Guds rike? Barn har så mye å komme med i forhold til tro. 

Jeg har lært så mye av mine egne barn og hvordan de tar i mot Guds rike.

Barn er ofte åpne og ukritiske. De tar imot og “svelger rått” det du sier og gjør hjemme som foreldre. De ber for sykdom og fattige barn, og de tror med hele seg som om det ikke fantes andre alternativer.  Jesus ser helt klart det store i de små!! Jeg er ganske sikker på at han vil at vi også skal gjøre det!

“Det lille lys jeg har, det skal få lyse klart.. Setter det ei under bøtta nei, det skal få lyse klart..”

Vi voksne må ikke være bøtta som slukker lyset til barna våre. Men heller være staken som løfter barnas lys opp og frem!