Bittelille julaften var kirka vår full av ungdommer. “Velkommen hjem!”, het arrangementet.
Velkommen hjem til jul. I benkene, på podiet og i kafeen yrer det av unge voksne, skravla går, stemningen er høy. De har ansvaret for alt som skal foregå denne kvelden. Noen besøkende har aldri vært her før, er bare blitt dratt med for denne ene kvelden. Noen har kanskje vært innom kirka av og til i ungdomstida, men for de fleste er det som å komme hjem. Dette er et lokale de har tilbrakt utallige timer i. Noen fra de ble døpt, mange fra de ble konfirmert.
Bibel og nøkkelbrikke
På første stabsmøte etter jul oppsummerte vi julas program og da kunne vaktmesteren informere om at kirka var imponerende ren og ryddig, og alt var på stell etter ungdoms arrangementet før jul. Du verden. De kan hvis de vil.
“Kirka vår skal være fin og ryddig når vi har lånt den, da blir det lett å spørre igjen.”
Og lett å spørre tror jeg det har vært i mange år. Bygget er bare et bygg, menigheten er folka som går der. Og er det ikke noen folk der, nei da er det jo heller ikke noen menighet.
Vi har hatt en utrolig raus ungdomspastor og daglig leder som i mange år har åpnet opp for stor trafikk i kirka vår. Til konfirmasjonen er det jo vanlig å få en Bibel med en personlig hilsen i. Hos oss er det nesten sånn at de har fått en nøkkelbrikke med på kjøpet.
Bygget er bare et bygg, menigheten er folka som går der. Og er det ikke noen folk der, nei da er det jo heller ikke noen menighet.
Mange har brukt kirka som et fristed etter skolen. Som ansatt er det kos å komme inn i friCafé til lukta av nystekt Grandiosa og skolebøker utover bordene. Det er fint å kunne henge så lenge du vil etter ungdomsmøtet Vox på lørdagskvelden, slippe stresset og dramaet med å kanskje muligens kunne få en invitasjon til en eller annen kjellerstue…
Det er fint å fortsette bandøvelsen gjennom natta, la praten gå, spille litt kort, kjøpe en cola til i brusautomaten.
Ungdommen får ansvar og tar ansvar.
“Kan vi ha julefest?” – Ikke noe problem.
“Nyttårsaften?”-Selvfølgelig.
“Bursdagsfest?”- Jadda.
“Krussekro?” -Absolutt.
«Lekselesing, bandøvelse, leke i ballbingen, bruke bordtennisbordene, øve på pianoet?»
Ja, vær så god!
“Firhendig på orgelet?”- Ehhh, kanskje ikke….
Uansett- Min kirke er din kirke, er vår kirke.
En kirke som virker
Hva skjer med ungdommer som vet hvor dorullene ligger? Hvordan oppvaskmaskinen virker, og hvor mange liter is vi har igjen i frysen? De vet hvor telysene, trommestikkene, bønnekrukkene og knelebenken er. Hva skjer med dem? Jo, de opplever at de har en kirke som virker. Et sted som de selv mestrer. “Jeg vet hvor bestikket skal ligge, og hvordan Vox-milkshaken skal lages.” Humor, kos og god stemning. Et trygt sted der du får et smil med på kjøpet.
Hvordan skapes det? Jeg har tre punkter, de kommer her;
- BØNN- i vår menighet er det et ektepar som har tatt på seg den enorme oppgaven å be for alle konfirmantene, fra de begynner til de er langt ut i studiene. De ringer dem på bursdagen, skjønner du…?
- TRYGGE voksne som ikke synes det er kleint å snakke om Jesus.
- RAUSHET over en knust kopp, en brutt avtale, eller en dum vurdering.
Mitt ønske for 2024 er at ungdommene skal inviteres enda mer inn i kirka, det er utrolig hva de kan få til!! De må få oppleve mestring i å lede gudstjenester, være kirkevert, lede søndagskolen, spille på møter, dele vitnesbyrd og lede i bønn.
De vil komme til å bli en utrolig velsignelse.
På sin måte, slik bare de kan det, bare vi voksne tør å slippe dem løs.
Lykke til!
Toini G. Berg, menighetsarbeider, Kristiansand frikirke.
