Søk

Snakk om det!

Da jeg var 16 år flyttet familien min til USA. Det var en utrolig spennende tid, og vennene mine hjemme i Norge var over seg av begeistring da jeg sendte hjem bilder fra livet på «high school» i Minnesota. Men virkeligheten var at jeg aldri hadde vært så ensom, redd og usikker i hele mitt liv. 

Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg trodde å få nye venner som jeg faktisk kunne føle meg trygg på og være meg selv sammen med. Utsultet på oppmerksomhet og bekreftelse, gikk jeg på akkord med egne verdier. Jeg var villig til å gjøre omtrent hva som helst for å høre til i fellesskapet, for å bli akseptert. 

Utsultet på oppmerksomhet og bekreftelse, gikk jeg på akkord med egne verdier.

Hvem snakket jeg med om alle disse vanskelige følelsene og opplevelsene? Så vidt jeg husker: Ingen. Ikke mamma og pappa, ikke venner, ikke en gang noen dagbok fikk høre hvordan jeg egentlig hadde det. 

Hvorfor det? Som ungdom i en sårbar overgangsfase var det mange ting som var vanskelig å innrømme overfor meg selv. Det var jo tross alt mye som var gøy og spennende i hverdagen, så kanskje var det ikke egentlig så ille? Eller kanskje jeg var skamfull for det jeg hadde gjort, redd for å få kjeft, redd for at jeg skulle miste kontroll hvis jeg fortalte. 

Viktig med samtale

I dag er jeg heldig som får lov til å jobbe med forebyggende arbeid med barn og ungdom i Blå Kors. Våre erfaringer og undersøkelser tyder på at det fortsatt er mange foreldre som i liten grad har ærlige samtaler med barn og ungdom om ting som kan være vanskelig å snakke om – som psykisk helse, alkohol og utenforskap. 

Derfor har vi utviklet snakkekort for å gjøre det lettere å få ærlige og engasjerende samtaler om disse temaene. Gjennom dilemma, spørsmål og «challenges» kan barn, ungdom og foreldre øve seg i å reflektere og sette ord på utfordringer de støter på, eller forberede seg på dilemma før de selv står i vanskelige situasjoner. 

Nå som jeg har blitt forelder selv, ser jeg viktigheten av å jobbe for mine barns tillitt. For å vise dem at jeg vil snakke med dem – også om det som kan være flaut, ubehagelig eller vanskelig for meg å høre om. Noen ganger kan det likevel være vanskelig for dem å komme til oss som foreldre. Da trenger de unge å vite at det er hjelp å få: som for eksempel SnakkOmMobbing.no, SnakkOmPsyken.no, andre hjelpetjenester og trygge voksne. 

Uansett er min klare oppfordring: Snakk om det!