Det er herlig med barn som ber. Barn er spontane, ærlige og ber ut det som ligger på hjertet. Som liten gutt skal jeg etter et besøk hos en kamerat ha formulert noe sånn som dette i min kveldsbønn: «Kjære Gud jeg ber om at Arnt Jakob ikke får mer Playmo, for han har mer enn nok».
Eller som voksne kan det være fristende å be bønnen som jeg så på en plakat; «Dear God if you can´t make me thin, make my friends fat».
Hva har vi lært at bønn er, og hva lærer vi våre barn at bønn er?
Bønn er ikke enveiskommunikasjon
I vår evangelikale arv står fribønnen sterkt. På styremøter, rundt middagsbord, på gudstjenester og i barnekirker sier vi; «nå skal vi be». Og hva gjør vi da? Jo, da ber vi ut tanker, ønsker og behov som vi har i det øyeblikket. Det er ikke noe feil med slike bønner, men det er når vi bare ber slike bønner at det kan bli feil. Spontane bønner sklir raskt over i ønskelister som vi sender opp til vår Herre. Bønner med en forventning om at Jesus skal kvittere ut og svare. Jeg er ikke sikker på om Arnt Jakob aldri fikk Playmo igjen, og jeg er helt sikker på at de andre rundt meg ikke blir tykkere.
Poenget med bønn er ikke ønskelister eller en enveiskommunikasjon. Poenget med bønn er å kjenne Jesus, få en erfaring av hvem han er, forstå hans kjærlighet til meg og verden rundt meg. Det er å være hos ham som elsker universet og lille meg. Det er å be Hans ønsker for nabolaget mitt, familien min, landet jeg bor i og verden jeg er en del av. Bønn er å kjenne Jesus og hva han er opptatt av.
Mor Theresa skal ha sagt at hun brukte timer i bønn hver dag. Det er lett å bli småstresset over denne innsatsen dersom vår bønneforståelse er at vi skal komme på ting i et par timer hver dag. Så journalisten som fikk høre dette spurte; «Hva ber du om i de timene»? Mor Theresa svarte; «Jeg er for det meste stille og lytter til Jesus». Journalisten spurte da; «Hva sier Jesus til deg»? Da svarte Mor Theresa; «Han sier ikke så mye han heller».
Gjør bønn mindre slitsomt
Det er ikke noe feil med frie formulerte bønner uansett hvor og når de måtte komme. Men de kan bli litt slitsomme i lengden. De kan faktisk ikke alltid hjelpe oss med å komme nær Jesus. De har nemlig litt strev over seg.
Bønn er å kjenne Jesus og hva han er opptatt av.
Så hva om du de neste ukene går sammen med barnet ditt og forsøker å gjøre bønn litt mindre slitsomt? Hva om du la deg ned ved siden av barnet ditt på kvelden, eller satt med barnet ditt i armkroken og øvde på å be uten ord? At dere sammen øvde på å være sammen med Jesus i stillheten. Du kunne for eksempel i en slik situasjon si: «Jesus fyll våre tanker med din kjærlighet». La det være stille i 30 sekunder. Øv på å være sammen i stillhet. Øv på å lytte til Jesus og hans tanker og nærvær for deres liv.
Jeg tror nemlig de ordene og bønnene som kommer ut av denne stillheten er kraftfulle og mer nært livet og Jesu vilje.
La oss gi våre barn og oss selv erfaringen om at Jesus vil være sammen med oss og at det er hans høyeste ønske på sin ønskeliste.
Håvard Haugland
