Søk

Våg å satse på de yngste!

Høsten 2020 ba vi menighetsmøtet om å være med på et modig valg. Vi kunne egentlig klappe oss på skuldra og være fornøyd med at vi hadde et velfungerende søndagsskolearbeid og bra med barn i kirka.  Men likevel ønsket vi å satse mer på barne- og familiearbeidet, utfordret av visjonen som er å hjelpe barna til å bli frimodige etterfølgere av Jesus. Som konsekvens ba vi menighetsmøtet om å øke budsjettrammen på stilling til barne- og familieleder fra 30 % til 100 % stilling, Men kan egentlig et enkelt vedtak på menighetsmøte føre til stor forandring?

Ja, jeg tror det! Så til menighetene der ute: Våg å satse! 

De viktige årene før man fyller 12 år

Vi har sett en stor økning i arbeidet mellom 0-12 år siden menighetsmøtet i 2020. Økning i antall familier, ja, men først og fremst er lydnivået mye høyere. Barna løper sammen rundt i kirka, foreldrene prater sammen og vi må kaste de ut av kirka på søndagene. Og ikke minst er det større engasjement blant lederne. 

Og noen år senere er ikke menigheten mer enn et bygg med sur kaffelukt, tom oppslagstavle og quilt på veggene

Satsingen på de minste handler om en forståelse av at vi bare er et par generasjoner fra å dø ut som menighet. Vi har kanskje mange voksne, men uten barna er vi snart en forsamling grå hår som lurer på hvor alle barna er. Og noen år senere er ikke menigheten mer enn et bygg med sur kaffelukt, tom oppslagstavle og quilt på veggene. De aller fleste tar valget om de vil bli kristne innen de er 12 år, og derfor ville vi legge særlig vekt på denne aldersgruppen. 

Malaki ser fram mot Guds rikes komme og sier at: Han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene. (Mal 4, 6). Dersom det er et kjennetegn ved Guds rike, skal vi ikke stå i veien, men gjennom vår organisering legge til rette for at det skjer. 

Vi lærer fortsatt og er i stadig utvikling, men noe har vi lært som vi kan gi videre:

1. Det starter med bønn

Det har vi lært og blitt minnet på mange ganger. For vi løper så ofte fra Gud og vil gjøre jobben for han. Flere av oss er typene som synes det er lettere å planlegge et arrangement enn å be for noe, og gang på gang har vi derfor blitt minnet på å gå tilbake til bønnen. 

Hele menigheten må være med på bønneoppdraget. Vi forplikter oss jo på dette hver gang det er dåp i kirka. En måte vi har gjort dette på er å lage bønnekort med navnene til barna og dele ut i menigheten. Hvert barn i barnearbeidet skal bli bedt for ved navn. Vi kan ikke bevise at det virker, men den Jesus vi formidler til barna er en som gjør mirakler og da må vi våge å tro på mirakelet. 

Hele menigheten må være med på bønneoppdraget!

Vi fristes stadig av å gjøre jobben selv og derfor må vi stadig stoppe opp og passe på at vi går tilbake til bønnen. 

2. Viktigheten av et læringsfellesskap

Vi fikk tilbudet om å bli med i FriBU sitt læringsnettverk «Neste generasjon.» Vi forpliktet oss på 3 år med samlinger og fokus. Sammen med fire frivillige dannet vi en gruppe som har kommet med drømmer, diskutert og bedt. Det er mange andre menigheter som er med og det er både oppmuntrende og trøstende og høre at de både får det til og mislykkes. 

Når engasjementet spres og flere får eierskap skjer noe av seg selv. Rundt disse frivillige har det blitt skapt engasjement, nye ideer kommer og barna trives bedre. Det er så mange dyktige frivillige som bare venter på at deres gaver skal bli forløst. For oss ble læringsfellesskap et slikt sted. Selv om vi har ansatte trenger vi engasjerte frivillige som gjør at vi tar gode valg med eierskap i menigheten og hos foreldre og frivillige. 

3. Relasjoner

Vi er en storbymenighet hvor ungene er spredt på mange skoler og barnehager og ikke møter hverandre i hverdagen. Mange kommer ikke hver søndag, og 2-3 uker er lenge i et barns liv. Etter pandemien tok søndagsskolen derfor bevisste valg på å prioritere relasjonsbygging mellom barna gjennom mer tid til smågrupper og frilek. Hvis barna ikke trives blir det vanskelig å nå inn med budskapet vi formidler.   

Vi har bevisst valgt å ikke fylle uka i kirka med ettermiddagstilbud. Målet har vært foreldre med overskudd som frimodig deler troen på Jesus med barna sine, ikke som mismodig kjører på nok en ettermiddagsaktivitet. Samtidig så vi behov for flere arenaer for relasjonsbygging. To av våre viktigste grep har vært Menighetsweekend og Hverdagsmiddag.  

Menighetsweekend skaper vennskap

Hvert år reiser vi på menighetsweekend. Her får barn og voksne kvalitetstid med hverandre og sine jevnaldrende. Vi legger til rette for en blanding mellom aldersdelte grupper og tid sammen som familie. En helg med lave skuldre og ikke alt for mye program er etterspurt av alle. Pågangen fra unge voksne uten barn er derfor minst like stor som pågangen fra småbarnsfamiliene. Mange av disse unge voksne skal selv bli foreldre og flere av dem kan bli reservetanter og onkler for barna. Noen savner også kontakt med de som er i en annen livsfase. De er viktige!

En helg med lave skuldre og ikke alt for mye program er etterspurt av alle.

Vi ser at menighetsweekend gjør barna tryggere på hverandre, og at tiden de får sammen virkelig skaper vennskap. Samtidig får foreldrene mulighet til åndelig påfyll og fellesskap på kveldstid som de ikke har mulighet til i hverdagen. De er av dette påfyllet de skal få gi videre til sine barn.

Hverdagsmiddag – en viktig samlingsarena

En gang i måneden samles vi som menighet til billig middag i kirka. En gjeng frivillige på kjøkkenet brenner for relasjonsbygging og ønsker å fasilitere det med å lage skikkelig middag. Man kommer og går når man vil og vi plasserer de som kommer på bord slik at nye blir kjent. Til slutt er det en samling med andakt før noen går videre på Speideren, noen på eldsterådsmøte og andre på komitemøter. De fleste går hjem. 

Vi er på langt nær ferdig med å legge til rette for de fra 0-12 år – vi er ingen supermenighet og skal ikke bli det. Likevel har vi tatt noen viktige valg som vi ser at har effekt.

Hverdagsmiddag nevnes av mange som en utrolig viktig arena hvor man kan møtes på tross av at vi som menighet er spredt rundt. 

Vi er på langt nær ferdig med å legge til rette for de fra 0-12 år – vi er ingen supermenighet og skal ikke bli det. Likevel har vi tatt noen viktige valg som vi ser at har effekt. Det er ikke sikkert våre løsninger vil fungere for andre, det viktigste er at vi våger å satse på de yngste.  

Red.anm: Læringsnettverket “Neste generasjon” ble satt i gang høsten 2021 av Frikirken og FriBU. Hovedfokuset er arbeid i menigheten rettet mot aldersgruppen 0–12 år, da vi tror at denne alderen er den mest strategiske å fokusere på for å nå hele familien og bygge en generasjonsmenighet.
Vil du vite mer? Ta kontakt med daglig leder i FriBU Håvard Haugland
.